Nå var det visst en stund siden sist jeg hadde skrevet noe her, gitt. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive litt forrige helg, men det fikk jeg altså ikke gjort. Og verden står som vanlig ikke og venter på de som henger etter, så da har man jo noe reflektere over denne gangen også.
Det første som man kan diskutere noe om, er jo Nobelprisen. Det ser ikke ut som om jeg har tenkt høyt om den enda. At de valgte en fyr som sitter bura inne er jo i utgangspunktet litt rart, men, som mesterdetektiven Poirot sa, "It is not the first time". Aung Saan Suu Kuy hadde heller ikke store friheten da hun vant Nobelprisen. Lech Walesa, Nelson Mandela og den 14. Dalai Lama var også svært kontroversielle vinnere. Og det tror jeg den skal være. Prisen skal brukes for å bringe fred, men det står ikke hvor lang tid man har. En del steder kan situasjonen kanskje bli verre en stund før det til slutt blir bedre, og sånn kan det gå, men bidrar prisen til å vekke oppmerksomhet rundt en situasjon som verden bør gjøre noe med, så har den gjort jobben sin.
Lederen for Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland sa under prisutdelingen at den tomme stolen hvor vinneren vanligvis sitter bare symbolerer enda sterkere hvor viktig prisen var. Sett at den informasjonen som kom fra media er rett, må jeg si meg enig. Enhver diktator undertrykker folket fordi de frykter fiendene sine. Finn en en fare og knus den. Gitt at den informasjonen som jeg har sett er korrekt, vil jeg nesten definere Kina som et kommunistisk diktatur, og at demokratiforkjempere er en fare for styresettet der er ingen overraskelse. Samtidig er det veldig farlig å blande politikk og kultur, og siden vi har et kommuniststyre blandet med et samfunn som tidligre har vært svært hierarkisk, er det bare naturlig at det er lite rom for kritikk fra grasrota.
Det er bare naturlig at kineserne ikke deltok på sermonien og at de ga represalier til regjeringen da utfallet av årets utdeling var klart. At de kom opp med en egen prisutdeling er bare tullete. Men at de blander inn andre nasjoner også synes jeg strengt tatt er å ta i litt vel kraftig. At en del nasjoner med liknende politisk hverdag sannsynligvis ville takket nei uansett er bare naturlig, men den kinesiske ambassaden og deres overordnede har så vidt jeg kan skjønne ikke noe med hvilke tilstelninger de andre landenes ambassader deltar på. Samtidig er det svært hyggelig at mange sa seg enig i påstandene til Nobelkomiteen. Skarpest ut var så vidt jeg har sett, ikke uventet, USA, som sendte en støtteerklæring fra kongressen. En av de folkevalgte sa til og med at man alt for lenge har tatt litt for mykt på Kinas brudd på menneskerettighetene. Alt er billigre å produsere i kina, og derfor utfases mye dit. Men se det slik: Hvis det skulle vise seg at norske selskaper ikke lengre får lov til å etablere seg i Kina, kanskje det ville vært rom for å etablere bedriftene i Norge i stedet? Det vil kanskje være litt dyrere, men det må da være et mål å kunne skape arbeidsplasser for norske borgere pluss de som har kommet utenfra for å hjelpe oss men ikke finner noe å hjelpe til med? Sånn sett er det kanskje en fordel om Kina ikke lot flere norske selskaper etablere seg hos dem?

Politiske styreformer er en ting man krangler om flere steder i dag, men jeg trodde egentlig vi var ferdig med rasisme basert på seksuell legning her i Nordvestre hjørnet av verden. Den gang ei. Mye flott kan og har blitt sagt om USA, men fram til nå har de vært lettere rasistiske mot homofile, særlig i forsvaret. Det er ikke lengre siden enn tidligre denne uka at reglen om "Don't ask, don't tell" ble slettet offisielt. Vil nok ta litt tid før den offisielle friheten gror inn og blir akseptert hos en del av de som alt er inne i tjenesten. Det er litt rart at de hadde det sånn fram til nå, når man tenker på at Sparta(?) faktisk foretrakk homofile soldater i sine rekker siden de ville kjempe hardere for "sine kjære" medsoldater og derfor øke kampmoralen i hæren betraktlig.

Nei, nå ble det mye surt og kritisk her. Svært upedagogisk, hvor oppskriften kan være 2:1. 2 positive ting for hver ting som kan forbedres når det kommer til skriving. Midt under det som kalles eksamenslesing har det vært godt å kunne ha et fast avbrekk fra lesingen med håndball-EM. Og for et EM det har vært for håndballjentene. Fikk ikke sett den første av Norge-Sverige og Norge-Nederland, men de jeg så viste Norge seg som ovelegne et hvert lag. 10,15 og 20 måls ledelse var noe som gikk igjen hele tiden. At søta syster fikk huka oss første kampen er ikke så viktig. I dag, og særlig i 2. omgang fikk de virkelig smake alt de norske elitejentene hadde å gi. En spennende kamp å se fra sofaen.
For oss som i løpet av den siste uka har gitt det vi kan på våre eksamner står det nå ferie i kalenderen vår, og så utrolig godt det er å ikke sitte og ha dårlig samvittighet for at man ikke leser. Da er det snart på tide å gjøre som Viggo i Vazelina Bilopphøggers, dra hjematt til jul sammen med gudene veit hvor mange andre. Noen reiser kanskje hjem til ferie for første gang, andre har gjort samme tradisjonen mange ganger allerede. Uansett er de neste ukene en tid hvor man setter seg ned og slapper av, og det gjør også Steps on the track. God jul alle sammen, en trygg nyttårsaften og et godt nytt år "from all of us, to all of you".

Lykke

Som dere sikkert er klar over, så er vi inne i den mørkeste delen av året. Samtidig er forventningene til det som kommer om under tre uker høyere enn noe annet i løpet av året, og noe av det som samtidig dreper aller flest i denne delen av året. Det er mange som ikke får oppfylt sine ønsker om en lykkelig jul, selv om lykkelig ikke nødvendigvis behøver å bety rik. For det skal ikke så mye til.
For dem som har det tungt med ensomheten kan det faktisk holde med en form for bekreftelse av at man ikke er fullt så alene likevel. Noe å klynge seg fast i, noe som kan få dem til å komme seg videre. Hva kan man lage en bekreftelse av? Vel, det kommer kanskje litt an på tilfellet. Fikk et kort her om dagen som var formet som et hjerte, fylt med personlige hilsner fra medstudentene mine sammen med litt godteri. Jeg kan ikke huske sist jeg gråt fordi jeg var glad, men det skulle jomen ikke mer til. For de som er ensomme kan lykke være å ha tilhørighet et sted.
I går kveld var det fokus på de som ikke bare trenger et kort og en gave, men også medisiner og lignende. Tv2 hadde artistgalla for Leger uten grenser i går kveld, med mange konge artister som viste hva de var best på. Samtidig var det gripende å se alle reportasjene fra stedene Leger uten grenser jobber. Beretningene var mange om ulykkelige skjebner, men også mange ulykkelige som ble lykkelige(re) etter behandlingen. Men det er så forbaska mange der ute som jobber med detta. Hvem i all verden skal man støtte? Leger uten grenser er en av de største som er med. Norad er ute og jobber. Flyktingehjelpen er der. FN jobber hardt ute i felten.
Det er ikke så lett å velge mellom alle de gode "tilbudene". Mens jeg satt der og så på fikk jeg virkelig dårlig samvittighet. Jeg skulle så gjerne ha hjulpet selv. Men det er jomen ikke så lett når en ikke eier nåla i veggen selv. Hadde jeg vunnet de 34 millionene som gikk som førstepremie i Lotto forrige helg, håper jeg at jeg hadde hatt vett nok til å gi bort mesteparten til veldedighet. Hvilket minner meg om en gjeng multimilliardærer i USA som gikk sammen om å gi bort halvparten av formuene sine, som tilsammen tilsvarte flere ganger et nasjonalbudsjettet for et afrikansk land. Ikke verst. Tenk hvor mange folk de gjør lykkelige med halvparten av formuene sine. kanskje har kaksene det vondt med seg selv og får litt terapi ved å se at pengene går til investeringer i liv? Sånn sett kan man jo si at de får dobbelt utbytte av pengene sine, eller 2 for 1 som reklamene sier. Ingen dårlig investering.
Det er advendt, sammenkomstens høytid i vinteren. Kanskje jeg kan gjøre noen andre like lykkelig som jeg selv er om dagen? Kanskje du kan? Det skal ikke så mye til, noe ikke alle husker sånn som vi fyker rundt som gærne høner om dagen.  God uke folkens.

Tradisjoner

I anledning årstida tenkte jeg at det er på tide å fundere litt på tradisjoner og i dette tilfellet, juletradisjoner spesielt.
Det er helt utrollig hva slags tradisjoner vi har, og jula er den som har flest av de spesielle. Og da er det særlig maten som er den varme poteten, eller hva det nå er man sier. Vrient er det ihvert fall å bli enig om hva som skal stå på bordet.
Lille Julaften er det endel som tar mandel i grøten med påfølgende marsipangris til vinnern. På Julaften er det for mange ribbe som er hovedretten, andre vil ha pølser. Pinnekjøtt er en annen gjenganger. Og så har du selvfølgelig de som gjør det veldig enkelt og tar slik en pizza Grandiosa også. Jeg er så uheldig at jeg er vegetarianer, så jeg får alle imot meg uansett. Men også jeg følger tradisjonen. Jeg sier nemlig også "etter bestemors oppskrift". Så er kanskje ikke de gamle så håpløse som enkelte vil ha det til? Det er ihvertfall tilfellet med mat, og særlig desserten kan bestemor godt. Denne helgen var jeg og resten av nærmeste familien hos bestemor og fikk bake kake. Ettersom jeg ikke husker hvilke sju som var de tradisjonelle, så vet jeg ikke om jeg bakte en av dem. Fikk prøvesmake noen av de vi lagde, og begge oppskriftene kommer nok til å kunne kalles en suksess når vi oppsummerer jula.
Jula handler mye om å være sammen med familien, og der er det også tradisjoner. Enkelte drar til familiens eldste på julaften, mens andre er hjemme for så å besøke resten av familien enten i romjula eller nyttårsaften. Samtidig er det et interessant å at det er nettop denne tida av året mange av de som ramlet ut av familiegruppa plutselig forlater resten av verdenen også.  Det er kaldt, mørkt og alle andre har det så fint sammen, mens enkelte andre sitter på gata og prøver å holde varmen og få hvilt ut litt etter nok en lang, kald dag "på jobben".
En tradisjon som har blitt litt debattert litt hjemme er TV-tradisjonene. For det er enkelte programmer som går igjen hvert år som bare MÅ sees for min del. Først på dagen er det Disney som gjelder. Husker ikke helt hva programmet het, men det er bl.a. Oksen Fabian og festsangen fra Snehvit og de 7 dvergene. Deretter er det Tre nøtter til Askepott som gjelder. Selv om vi vet hvor utrolig ond stemoren er, så må den med, den og. Til slutt er det Reisen til Julestjernen som må sees. Far måtte ha veien måket under TV-maratonet i fjor. Det kom litt surmuling fra meg og lillebror da, gitt. Jo, forresten. Jeg glemte Lille Julaften. Grevinnen og Hovmestern er det ikke et spørsmål om jeg skal se. Enten ser jeg den, eller så er det noe virkelig galt. Greit nok at den ligger på YouTube, men den skal kun sees om kvelden 23. Desember. Sånn er det.    

Men så var det dette med gaver, da. Jeg synes det er så utrolig vrient å finne ut hva jeg skal kjøpe til folk. Hva ønsker de seg? Har jeg råd til å kjøpe det? Særlig individer av motsatt kjønn er det vrient å finne fine gaver til. Jeg tror jeg var relativt heldig i fjor, men det var også en ganske dyr jul for meg, hvis jeg ikke husker feil. Tror neppe jeg kan gjenta suksessen i år, men etter at jeg gikk ut av videregående, har gjengen liksom blitt litt splittet, så det er ikke så mange som jeg har kontakt med lengre. Kanskje jeg slipper å kjøpe så mange i år? I såfall er det heldig, ettersom økonomien min ikke er av de helt gode.

Men hva skal til for at en handling blir en tradisjon? Hvor mange ganger må den gjentas før man kan kalle den en tradisjon? holder det med tre-fire ganger, eller må det være mer? Jeg for min del kan ikke huske hvor mange ganger jeg har fulgt samme mønstret om igjen og om igjen. Det er bare en ting som er annerledes i år. Julekalendern. Ettersom jeg inntil i høst bodde hjemme, blir det for første gang en advent uten adventskalender. Blir rart, men sånn er det bare.
Vel, nå er det like før det braker løs med en ny uke, og har et håp om at jeg skal være mer effektiv enn jeg var i forrige uke, hva gjelder studiene. Gleder meg til jul allerede, det betyr nemlig at jeg får komme hjem en tur, og være der mer enn en helg. For det andre har jeg et mål om å treffe så mange som mulig av venna mine på hjemstedet, og viktigst av alt, det betyr også at semestereksamenene er over. Bare å henge i og komme oss i mål før eksamen kommer på studenten som julekvelden på kjerringa.
Ha en fornøyelig og effektiv uke.

Politikerne og penger

Politikerne våre er noen rare kreaturer. En skulle nesten tro de var fra en annen planet. Jeg må si jeg stadig blir lettere irritert når folk ikke holder det de lover, og her er våre kjære politikere sterkt representert. Sist vinter hadde togene her på østlandet et svare strev med å holde rutetidene pga. utslitte spor, strømkabler som røyk i et sett og togsett og personell som ikke var på rett stasjon i rett tid. Vår kjære regjering svarte med å love både penger og mannskap for å få en revolusjon av jernbanen. Men nei da. Sist uke kunne media melde at revolusjonen var utsatt på ubestemt tid. Forhåpentligvis har de ikke fjernet penger til reparasjoner, for det nettverket norske tog kjører på er realt akterutseilt sammenlignet med en del andre jernbaner utenlands. Jeg håper jernbaneverket virkelig iverksetter planene om å pusse opp Oslo S neste sommer, og da mener jeg skinnene og signalanlegget, ikke interiøret på stasjonen. Det vil være en stor fordel om den største stasjonen vi har i Norge faktisk funker som den skal. Et annet aspekt ved dette er at utsettelsen av reformen på uviss tid gjør at en del av de som ønsker å jobbe på jernbanen, ikke får mulighet til å gjøre det, fordi utdanningsinstansene ikke kan "utdanne folk til ledighet" som det så fint ble sagt på infomøtet for søkere til lokførerskolen. 
Appopros økonomi, da lommeboka mi forsvant(igjen) for litt siden, gjorde jeg meg også noen tanker om hvor avhengige vi har blitt av små papir/plastkort. Før var det ikke snakk om å trekke noe kort på matbutikken, nei. Her skulle det betales i kontanter, eller man brukte hele lunsjpausen sin i banken for at de skulle ringe et annet kontor og be dem betale butikken hvis du hadde bestilt det fra en annen by. I dag holder det egentlig å trekke en plastbit med en magnetstripe gjennom en plastboks med en laser, eller hva det er som tyder kodene i bankkortet, eller som en eller annen sa det: "Jeg kjøper varer for penger jeg aldri har sett, men som allikevel har funnet veien til kontoen min". Veldig sant, når man tenker etter. Vel, nå er korta sperra, og penger lånt fra diverse familiære kreditorer. Da er det bare å spare som om kemnern stod bak deg til de nye kortene kommer i posten.
For å ta noe muntert og positivt på slutten, må jeg si at jeg er kjempeimponert av Eidsvoll Amatørteaters oppsetning av Peter Pan. Det var nesten så selv ikke filmversjonen til Disney hadde noe å stille opp med. Utrolig bra stykke. Eneste dumme mens jeg satt i salen, var det faktum at jeg satt i salen, og ikke var med oppe på scena selv. Savner det å stå på scena som en annen person :( 
Ha en flott uke, alle sammen, og pass godt på plastkorta deres.

Vinter og sykdom

Så er vi plutselig i November, og året nærmer seg plutselig slutten. Rart hvor tida flyr, selv om man ikke alltid merker det. Høsten og vinteren er høysesongen til influensaen og andre slike uhumskheter, og i fjor fikk vi virkelig føle det da svineinfluensaen feide over Norge som en epidemi, etter media vel å merke. Men da det verste var over og man telte opp tilfeller, så var det kanskje ikke fullt så mange tilfeller allikevel. Må si jeg synes jeg har hørt den mediastormen flere ganger når det kommer til sykdommer. Hver høst er det liksom det samme: "I høst blir influensaen verre enn noen sinne! Husk å ta vaksiner!" "Vaksinegenet har mutert seg! Ingen slipper unna!" "Ny teknologi kan redde deg, betal i dyre monner!" Listen fortsetter i det uendelige. Må si jeg synes det er litt overdrevent, hele saken. Uten at jeg har fagelig kunnskap til å bekrefte det, annet enn det jeg har kjent på kroppen. har jeg en tese om at så sant du har en relativt god helse, så skal man kunne komme levende og kanskje til og med styrket ut av de aller fleste småsjukdommer.
Når vi er innom sjukdommer og slikt kan vi jo også snakke om politiske sjukdommer. I går fikk vi noe som innen norsk politikk kanskje vil kunne sammenlignes med et hjerteinfarkt eller epileptisk anfall eller i lignende alvorlighet. Jeg må si at jeg synes at det er litt guffent for ikke å si særdeles ubehagelig å tenke på at en eller annen halvsprø ex-politimann, ex-militær eller andre kanskje følger mine minste skritt utenfor døra og kanskje også mobilen og internettvirksomheten min. Ikke sånn å forstå at jeg har noe som jeg tror amerikanerne er interessert i å ta meg for, men rent etisk synes jeg godt at spioner kan ryke og reise. Og skal spionene først drive med lyssky aktivitet, så kan de godt rapportere til PST eller Hærens jegerkommando istedet for en fremmedmakt.
Og er det noen spioner som rapporterer til utenlandske etterrettningsgrupper, så er synspunktene ovenfor på generelt plan, ikke personlig :) Nå er det bare en dag igjen, og så er det helg, hvor man gjør noe annet enn man vanligvis gjør. Jeg skal en tur i skogen, skal lure på hva spioner gjør når de slapper av?   

Helg

Så var endelig fredag her, og siste arbeidsdag i uka gjennomført. Endelig er helga kommet og vi kan slappe av. Men hva vil det egentlig si å slappe av? Sitte på baken i sofaen og ikke gjøre noe som helst, eller kanskje dra til fjells en tur? Jeg er fristet til å si at å slappe av er å gjøre noe annet enn hva man gjør til vanlig. Er man sekretær eller kontorarbeider som sitter og skriver hele dagen, så er det kanskje jogging som er den optimale formen for avslapping. Er man derimot havnearbeider, så er kanskje det å sette seg ned og se en film el.l. en god måte å slappe av på. Alt kommer helt an på individet og dets form for hverdag. Må si jeg gleder meg til denne helgen. I kveld tenkte jeg å se en film eller to her hjemme, og i morgen er det Halloween. Da er det kostymefest med klassen.
Men hvorfor i all verden feirer vi halloween? det har jo aldri vært noen stor begivenhet her i Norge tidligre? Javel, det er siste dagen med sommertid, men det har jo ikke vært noe stort poeng i Norge tidligre tider. Det er først og fremst fra USA vi kjenner skikken, men den kom egentlig fra kelterne eller romerne. Høytiden skulle først og fremst takke de høyere makter for god avling, og etterhvert fikk den navnet "Alle helgensaften" av kirken. På engelsk "all hallows eve", som etterhvert ble forkorta til Halloween. Alt dette i følge Wikipedia. Tradisjonelt ikke en helt pålitelig kilde, men de har kommet seg en del de seinere årene. Men altså, hvorfor har det blitt så populært i Norge? Jeg har en sterk mistanke om at vi må helt tilbake til etterkrigstida for å finne ut det. Ettersom tradisjonen først og fremst er kjent fra USA, er det naturlig å tenke seg at det er der vi har det fra. Som de fleste vet, fikk USA en stor innflytelse på verden under den kalde krigen, og da kommunistveldet brøt sammen tidlig på nittitallet fikk USA bare enda mer makt. Jeg mener at det er takket være globaliseringen(amerikaniseringen?) at vi kan tillate oss å kaste bort penger på nok en heidundrende fest på høsten. Samtidig får vi jo to muligheter til å kle oss ut i året, den andre er Karnevalet rundt påsketider. 
Da tar vi helga, og gleder oss til å ha to dager uten arbeid.    

Klokka har ringt

Det er i grunnen rart hvor styrt av klokka vi mennesker har blitt, istedet for å følge lyset og dets tidsspekter. Det skal ikke lenger være gjort "i løpet av ettermiddagen". Nå er det "før kl.16.00 presis". I følge min tidligre engelsklærer, så vidt jeg husker, var noe av problemet med forhandlingene mellom bosetterne og indianerne i cowboytida faktisk det med tidsperspektivet. Den hvite mann tenkte dato og timer, mens Store høvding tenkte årstider og døgnrytmen. Alt gikk i sirkel, døgnet, årstidene og årene var liksom aldri noe nytt, bare det samme om igjen.
Så, hvorfor er vi så opptatt av å være så pinlig nøyaktige? For det er et høyt tempo hverdagen består av for en del av oss. Og for den som skal ha en lederfunksjon er det enda viktigere å være på rett sted til rett tid. Jeg er så heldig å være lærerstudent, og her om dagen klarte jeg å glemme å slå på vekkerklokka kvelden i forveien. På toppen av kransekaka skjedde dette mens jeg var i praksisperiode. Resultatet var at jeg våknet fem minutter før første timen jeg skulle være med å undervise den dagen skulle begynne. Ikke et sjakktrekk, og det blir nok en stund til jeg finnner på noe sånt igjen. Heldigvis er rektor en sånn arbeidsgiver som skjønner at slikt skjer, eller i hvertfall gir inntrykk av det når du halvt død av skrekk ringer og sier ifra at du blir sein. De andre praksisstudentene og lærerne jeg snakket med det om var også veldig forståelsesfulle, og må nok påstå at jeg er veldig heldig som har havnet på en så fin praksisplass. Da er det vel bare for meg å vise meg tålmodigheten verdig, og huske å slå på vekkerklokka resten av perioden.
Men selv om klokka har ringt, morran e grå, så er det du selv som må vite at du må opp og på jobb, og faktisk klare å hale deg ut av den varme senga og de gode drømmene eller forferdelige marerittet.
Lenge leve klokka og dens tyranniske styre.

For første gang siden russetreffet på Lillehammer i starten av Mai har det begynt å ramle ned noe hvitt, luftig stoff som vanligvis kalles for snø. Og jeg har ennå til gode å høre et nøytralt utsagn når det gjelder snø. Enten elsker man den uansett når den kommer, eller så hater man det minste lille snøfnugg, sånn for å sette det litt på spissen. Jeg tilhører vel delvis den første gruppa, som elsker snøen. Må si jeg ser fram til at det blir såpass mye at det er mulig å kunne bruke den til noe mer enn snøballer, selv om det også er moro. Men det er allikevel en annen stemning når snøen kommer. Det blir liksom litt lysere ute, når det er hvitt og ikke svart på bakken, selv om det er natta.
Må si jeg likte vinteren i fjor. Da tok det tid før snøen la seg, kom vel rett før jul, men da den først kom, så ble den til rett etter påske for de som bor litt nord for vår kjære hovedstad. Vi slapp å få mange perioder med glatt og holke, noe som jo er en fordel.  
Jeg skjønner at det irriterer folk at det må gjøres litt mer før man kan dra på jobb/skole/alt annet, særlig når det i øyeblikket er 20 grader i Madrid. Stakkars Rosenborg B.K. får nok et kuldesjokk når de kommer hjem derfra. Men samtidig er det kanskje ikke nødvendig å klage så mye som vi har en tendens til om dagen? Greit nok at det er første gang hvert år, men det burde vel ikke vært noen overraskelse at det kommer en snøbyge på østlandet, når det blir varsla en uke i forveien mens vi får rapporter om snø på vei sørover fra Nord-Norge.
At snø hører med til jul, er ganske opplagt. Marsipan er også ganske selvskreven hos mange i advent og juletida. Man kan jo forsåvidt si at begge deler kommer litt tidlig når de kommer i Oktober, og i år var marsipanen faktisk tidligre ute enn snøen. Er spent på hvor mye av det som ligger nå som overlever de neste par dagene. God Oktoberjul, sier jeg bare.

Skattelistene

Legger merke til at skattelistene er kommet nå, slik at vi kan finne ut en del om økonomien til de rundt oss. Jeg vil gjerne komme med litt tanker rundt det. Nå har ikke jeg sett så grundig på fenomenet, men så en avisoverskrift som sa noe om at vi er i klasse for oss selv når det kommer til åpenhet om økonomien vår. Men jeg synes kanskje ikke vi skulle ha den muligheten. Greit nok at de aller, aller fleste bare har "rent mel" i posen, men det er allikevel litt flaut å komme på jobben og få slengt i trynet at "jeg så du tjente godt i fjor, Pettersen. Hvor fikk du alle de penga fra?" Det kan også tenkes at det er andre som ikke tjente så bra som man skulle tro, og da er det jo litt flaut at alle kan se det. Jeg skjønner det veldig godt hvis man ikke liker publiseringene av skattelista, selv om det jo er spennende å se hva våre nære og kjære tjener. For ikke å snakke om hva drittsekkene vi hater tjener, slik at de kan mobbes enda mer. Alt i alt synes jeg kanskje skatteinnbetalingen er et anliggende mellom staten og privatpersonen, og ikke noe for offentligheten.

Vel, nok om det. Må si jeg er svært overveldet av all responsen. Hele 50 stk har vært innom og sett innnen de første 24 timer. Det er jomen ikke dårlig.

Første innlegg

Hei
Da er min første ordentlige blogg oppe og går. Må si jeg er litt spent. Her kommer jeg til å skrive om hva jeg nå måtte finne på og si noe om hva jeg gjør når det skjer noe interessant. Hvis jeg kan få meg et eget kamera med overføringsmuligheter til pc, kommer det sikkert noen bilder her etterhvert også.
Håper dere kommer til å like den.