Tradisjoner

I anledning årstida tenkte jeg at det er på tide å fundere litt på tradisjoner og i dette tilfellet, juletradisjoner spesielt.
Det er helt utrollig hva slags tradisjoner vi har, og jula er den som har flest av de spesielle. Og da er det særlig maten som er den varme poteten, eller hva det nå er man sier. Vrient er det ihvert fall å bli enig om hva som skal stå på bordet.
Lille Julaften er det endel som tar mandel i grøten med påfølgende marsipangris til vinnern. På Julaften er det for mange ribbe som er hovedretten, andre vil ha pølser. Pinnekjøtt er en annen gjenganger. Og så har du selvfølgelig de som gjør det veldig enkelt og tar slik en pizza Grandiosa også. Jeg er så uheldig at jeg er vegetarianer, så jeg får alle imot meg uansett. Men også jeg følger tradisjonen. Jeg sier nemlig også "etter bestemors oppskrift". Så er kanskje ikke de gamle så håpløse som enkelte vil ha det til? Det er ihvertfall tilfellet med mat, og særlig desserten kan bestemor godt. Denne helgen var jeg og resten av nærmeste familien hos bestemor og fikk bake kake. Ettersom jeg ikke husker hvilke sju som var de tradisjonelle, så vet jeg ikke om jeg bakte en av dem. Fikk prøvesmake noen av de vi lagde, og begge oppskriftene kommer nok til å kunne kalles en suksess når vi oppsummerer jula.
Jula handler mye om å være sammen med familien, og der er det også tradisjoner. Enkelte drar til familiens eldste på julaften, mens andre er hjemme for så å besøke resten av familien enten i romjula eller nyttårsaften. Samtidig er det et interessant å at det er nettop denne tida av året mange av de som ramlet ut av familiegruppa plutselig forlater resten av verdenen også.  Det er kaldt, mørkt og alle andre har det så fint sammen, mens enkelte andre sitter på gata og prøver å holde varmen og få hvilt ut litt etter nok en lang, kald dag "på jobben".
En tradisjon som har blitt litt debattert litt hjemme er TV-tradisjonene. For det er enkelte programmer som går igjen hvert år som bare MÅ sees for min del. Først på dagen er det Disney som gjelder. Husker ikke helt hva programmet het, men det er bl.a. Oksen Fabian og festsangen fra Snehvit og de 7 dvergene. Deretter er det Tre nøtter til Askepott som gjelder. Selv om vi vet hvor utrolig ond stemoren er, så må den med, den og. Til slutt er det Reisen til Julestjernen som må sees. Far måtte ha veien måket under TV-maratonet i fjor. Det kom litt surmuling fra meg og lillebror da, gitt. Jo, forresten. Jeg glemte Lille Julaften. Grevinnen og Hovmestern er det ikke et spørsmål om jeg skal se. Enten ser jeg den, eller så er det noe virkelig galt. Greit nok at den ligger på YouTube, men den skal kun sees om kvelden 23. Desember. Sånn er det.    

Men så var det dette med gaver, da. Jeg synes det er så utrolig vrient å finne ut hva jeg skal kjøpe til folk. Hva ønsker de seg? Har jeg råd til å kjøpe det? Særlig individer av motsatt kjønn er det vrient å finne fine gaver til. Jeg tror jeg var relativt heldig i fjor, men det var også en ganske dyr jul for meg, hvis jeg ikke husker feil. Tror neppe jeg kan gjenta suksessen i år, men etter at jeg gikk ut av videregående, har gjengen liksom blitt litt splittet, så det er ikke så mange som jeg har kontakt med lengre. Kanskje jeg slipper å kjøpe så mange i år? I såfall er det heldig, ettersom økonomien min ikke er av de helt gode.

Men hva skal til for at en handling blir en tradisjon? Hvor mange ganger må den gjentas før man kan kalle den en tradisjon? holder det med tre-fire ganger, eller må det være mer? Jeg for min del kan ikke huske hvor mange ganger jeg har fulgt samme mønstret om igjen og om igjen. Det er bare en ting som er annerledes i år. Julekalendern. Ettersom jeg inntil i høst bodde hjemme, blir det for første gang en advent uten adventskalender. Blir rart, men sånn er det bare.
Vel, nå er det like før det braker løs med en ny uke, og har et håp om at jeg skal være mer effektiv enn jeg var i forrige uke, hva gjelder studiene. Gleder meg til jul allerede, det betyr nemlig at jeg får komme hjem en tur, og være der mer enn en helg. For det andre har jeg et mål om å treffe så mange som mulig av venna mine på hjemstedet, og viktigst av alt, det betyr også at semestereksamenene er over. Bare å henge i og komme oss i mål før eksamen kommer på studenten som julekvelden på kjerringa.
Ha en fornøyelig og effektiv uke.

Politikerne og penger

Politikerne våre er noen rare kreaturer. En skulle nesten tro de var fra en annen planet. Jeg må si jeg stadig blir lettere irritert når folk ikke holder det de lover, og her er våre kjære politikere sterkt representert. Sist vinter hadde togene her på østlandet et svare strev med å holde rutetidene pga. utslitte spor, strømkabler som røyk i et sett og togsett og personell som ikke var på rett stasjon i rett tid. Vår kjære regjering svarte med å love både penger og mannskap for å få en revolusjon av jernbanen. Men nei da. Sist uke kunne media melde at revolusjonen var utsatt på ubestemt tid. Forhåpentligvis har de ikke fjernet penger til reparasjoner, for det nettverket norske tog kjører på er realt akterutseilt sammenlignet med en del andre jernbaner utenlands. Jeg håper jernbaneverket virkelig iverksetter planene om å pusse opp Oslo S neste sommer, og da mener jeg skinnene og signalanlegget, ikke interiøret på stasjonen. Det vil være en stor fordel om den største stasjonen vi har i Norge faktisk funker som den skal. Et annet aspekt ved dette er at utsettelsen av reformen på uviss tid gjør at en del av de som ønsker å jobbe på jernbanen, ikke får mulighet til å gjøre det, fordi utdanningsinstansene ikke kan "utdanne folk til ledighet" som det så fint ble sagt på infomøtet for søkere til lokførerskolen. 
Appopros økonomi, da lommeboka mi forsvant(igjen) for litt siden, gjorde jeg meg også noen tanker om hvor avhengige vi har blitt av små papir/plastkort. Før var det ikke snakk om å trekke noe kort på matbutikken, nei. Her skulle det betales i kontanter, eller man brukte hele lunsjpausen sin i banken for at de skulle ringe et annet kontor og be dem betale butikken hvis du hadde bestilt det fra en annen by. I dag holder det egentlig å trekke en plastbit med en magnetstripe gjennom en plastboks med en laser, eller hva det er som tyder kodene i bankkortet, eller som en eller annen sa det: "Jeg kjøper varer for penger jeg aldri har sett, men som allikevel har funnet veien til kontoen min". Veldig sant, når man tenker etter. Vel, nå er korta sperra, og penger lånt fra diverse familiære kreditorer. Da er det bare å spare som om kemnern stod bak deg til de nye kortene kommer i posten.
For å ta noe muntert og positivt på slutten, må jeg si at jeg er kjempeimponert av Eidsvoll Amatørteaters oppsetning av Peter Pan. Det var nesten så selv ikke filmversjonen til Disney hadde noe å stille opp med. Utrolig bra stykke. Eneste dumme mens jeg satt i salen, var det faktum at jeg satt i salen, og ikke var med oppe på scena selv. Savner det å stå på scena som en annen person :( 
Ha en flott uke, alle sammen, og pass godt på plastkorta deres.

Vinter og sykdom

Så er vi plutselig i November, og året nærmer seg plutselig slutten. Rart hvor tida flyr, selv om man ikke alltid merker det. Høsten og vinteren er høysesongen til influensaen og andre slike uhumskheter, og i fjor fikk vi virkelig føle det da svineinfluensaen feide over Norge som en epidemi, etter media vel å merke. Men da det verste var over og man telte opp tilfeller, så var det kanskje ikke fullt så mange tilfeller allikevel. Må si jeg synes jeg har hørt den mediastormen flere ganger når det kommer til sykdommer. Hver høst er det liksom det samme: "I høst blir influensaen verre enn noen sinne! Husk å ta vaksiner!" "Vaksinegenet har mutert seg! Ingen slipper unna!" "Ny teknologi kan redde deg, betal i dyre monner!" Listen fortsetter i det uendelige. Må si jeg synes det er litt overdrevent, hele saken. Uten at jeg har fagelig kunnskap til å bekrefte det, annet enn det jeg har kjent på kroppen. har jeg en tese om at så sant du har en relativt god helse, så skal man kunne komme levende og kanskje til og med styrket ut av de aller fleste småsjukdommer.
Når vi er innom sjukdommer og slikt kan vi jo også snakke om politiske sjukdommer. I går fikk vi noe som innen norsk politikk kanskje vil kunne sammenlignes med et hjerteinfarkt eller epileptisk anfall eller i lignende alvorlighet. Jeg må si at jeg synes at det er litt guffent for ikke å si særdeles ubehagelig å tenke på at en eller annen halvsprø ex-politimann, ex-militær eller andre kanskje følger mine minste skritt utenfor døra og kanskje også mobilen og internettvirksomheten min. Ikke sånn å forstå at jeg har noe som jeg tror amerikanerne er interessert i å ta meg for, men rent etisk synes jeg godt at spioner kan ryke og reise. Og skal spionene først drive med lyssky aktivitet, så kan de godt rapportere til PST eller Hærens jegerkommando istedet for en fremmedmakt.
Og er det noen spioner som rapporterer til utenlandske etterrettningsgrupper, så er synspunktene ovenfor på generelt plan, ikke personlig :) Nå er det bare en dag igjen, og så er det helg, hvor man gjør noe annet enn man vanligvis gjør. Jeg skal en tur i skogen, skal lure på hva spioner gjør når de slapper av?