Lys i enden av natta

Du verden for en travel måned det har vært i Nordafrika i Januar og denne første uka i Februar. Først går Tunisia av skaftet og kaster regjeringen sin. Der var det hele over i løpet av en uke. Og etter tre uker har Egypts befolkning klart det samme. For tre timer siden kungjorde en talsmann for regjeringen at president Hosni Mubarak går av og overlater makta til Hæren og deres ledere. Enkelte tror sikkert at ting går rett tilbake til det normale og at alt blir bedre over natta, men sånn er det nok ikke. I følge vår egen utenriksminister er det først nå kampen for demokrati virkelig begynner. Nå er kampen for å bli kvitt det gamle over. Kampen for å finne det nye er igang.
Men hvem skal lede landet? Jeg kan tenke meg at El Baradei vil være en naturlig leder for en overgangsregjering. Det virker som om han har en bred støtte i Egypt. Dessuten vil jeg tro at Det islamske brorskapet, som også har vært med i demostarsjonene og opprøret, gjerne vil ha en hånd med i styringen til å begynne med. Det viktigste er at man ikke forhaster seg og gjør dumme ting som ødelegger en langsiktig framgang. Men det skulle vel være nok av eksempler på både tapper og suksesser å ta av.
For det er merkelig hvordan historien gjentar seg selv. Det har blitt trukket linjer til Berlinmurens fall, ikke helt uten grunn. Det er snakk om å endre noe gammelt til noe nytt rent politisk, som også innebærer en oppussing av den politiske eliten. Da kan man jo også trekke linjer til både apartheids fall og kanskje helt tilbake til de(n) Franske revolusjonen(e). For begge gangene har det vært snakk om en demokratisering av samfunnet som har vært hovedmålet med andre, underliggende motivasjoner.

Legger ved et bilde tatt klokka 7 om morgen sist helg i Bærumsmarka som en billedgjøring av det hele. Vi er på vei ut av mørket og ting har potensial i seg til å bli bedre enn det var. Vi må bare ta vare på det gode vi har før vi tar mer godt.

Ha en fin helg:)