søndag 5. desember 2010

Lykke

Som dere sikkert er klar over, så er vi inne i den mørkeste delen av året. Samtidig er forventningene til det som kommer om under tre uker høyere enn noe annet i løpet av året, og noe av det som samtidig dreper aller flest i denne delen av året. Det er mange som ikke får oppfylt sine ønsker om en lykkelig jul, selv om lykkelig ikke nødvendigvis behøver å bety rik. For det skal ikke så mye til.
For dem som har det tungt med ensomheten kan det faktisk holde med en form for bekreftelse av at man ikke er fullt så alene likevel. Noe å klynge seg fast i, noe som kan få dem til å komme seg videre. Hva kan man lage en bekreftelse av? Vel, det kommer kanskje litt an på tilfellet. Fikk et kort her om dagen som var formet som et hjerte, fylt med personlige hilsner fra medstudentene mine sammen med litt godteri. Jeg kan ikke huske sist jeg gråt fordi jeg var glad, men det skulle jomen ikke mer til. For de som er ensomme kan lykke være å ha tilhørighet et sted.
I går kveld var det fokus på de som ikke bare trenger et kort og en gave, men også medisiner og lignende. Tv2 hadde artistgalla for Leger uten grenser i går kveld, med mange konge artister som viste hva de var best på. Samtidig var det gripende å se alle reportasjene fra stedene Leger uten grenser jobber. Beretningene var mange om ulykkelige skjebner, men også mange ulykkelige som ble lykkelige(re) etter behandlingen. Men det er så forbaska mange der ute som jobber med detta. Hvem i all verden skal man støtte? Leger uten grenser er en av de største som er med. Norad er ute og jobber. Flyktingehjelpen er der. FN jobber hardt ute i felten.
Det er ikke så lett å velge mellom alle de gode "tilbudene". Mens jeg satt der og så på fikk jeg virkelig dårlig samvittighet. Jeg skulle så gjerne ha hjulpet selv. Men det er jomen ikke så lett når en ikke eier nåla i veggen selv. Hadde jeg vunnet de 34 millionene som gikk som førstepremie i Lotto forrige helg, håper jeg at jeg hadde hatt vett nok til å gi bort mesteparten til veldedighet. Hvilket minner meg om en gjeng multimilliardærer i USA som gikk sammen om å gi bort halvparten av formuene sine, som tilsammen tilsvarte flere ganger et nasjonalbudsjettet for et afrikansk land. Ikke verst. Tenk hvor mange folk de gjør lykkelige med halvparten av formuene sine. kanskje har kaksene det vondt med seg selv og får litt terapi ved å se at pengene går til investeringer i liv? Sånn sett kan man jo si at de får dobbelt utbytte av pengene sine, eller 2 for 1 som reklamene sier. Ingen dårlig investering.
Det er advendt, sammenkomstens høytid i vinteren. Kanskje jeg kan gjøre noen andre like lykkelig som jeg selv er om dagen? Kanskje du kan? Det skal ikke så mye til, noe ikke alle husker sånn som vi fyker rundt som gærne høner om dagen.  God uke folkens.

3 kommentarer:

  1. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.
    Godt å høre at du har det bra også.

    SvarSlett
  2. Du skriver veldig bra, Håvard. Det er alltid hyggelig å lese, så jeg kan følge med og se hvordan det går med deg. Dette innlegget spesielt, gjorde meg varm om hjertet. Jeg er så glad for at du endelig har funnet an gruppe mennesker du føler deg hjemme hos - (tør jeg pipe opp med en aldri så liten "var det ikke det jeg sa, hmmm?") Ser deg om litt over to uker :)
    Stor klem fra Johanne :)

    SvarSlett