Klokka har ringt

Det er i grunnen rart hvor styrt av klokka vi mennesker har blitt, istedet for å følge lyset og dets tidsspekter. Det skal ikke lenger være gjort "i løpet av ettermiddagen". Nå er det "før kl.16.00 presis". I følge min tidligre engelsklærer, så vidt jeg husker, var noe av problemet med forhandlingene mellom bosetterne og indianerne i cowboytida faktisk det med tidsperspektivet. Den hvite mann tenkte dato og timer, mens Store høvding tenkte årstider og døgnrytmen. Alt gikk i sirkel, døgnet, årstidene og årene var liksom aldri noe nytt, bare det samme om igjen.
Så, hvorfor er vi så opptatt av å være så pinlig nøyaktige? For det er et høyt tempo hverdagen består av for en del av oss. Og for den som skal ha en lederfunksjon er det enda viktigere å være på rett sted til rett tid. Jeg er så heldig å være lærerstudent, og her om dagen klarte jeg å glemme å slå på vekkerklokka kvelden i forveien. På toppen av kransekaka skjedde dette mens jeg var i praksisperiode. Resultatet var at jeg våknet fem minutter før første timen jeg skulle være med å undervise den dagen skulle begynne. Ikke et sjakktrekk, og det blir nok en stund til jeg finnner på noe sånt igjen. Heldigvis er rektor en sånn arbeidsgiver som skjønner at slikt skjer, eller i hvertfall gir inntrykk av det når du halvt død av skrekk ringer og sier ifra at du blir sein. De andre praksisstudentene og lærerne jeg snakket med det om var også veldig forståelsesfulle, og må nok påstå at jeg er veldig heldig som har havnet på en så fin praksisplass. Da er det vel bare for meg å vise meg tålmodigheten verdig, og huske å slå på vekkerklokka resten av perioden.
Men selv om klokka har ringt, morran e grå, så er det du selv som må vite at du må opp og på jobb, og faktisk klare å hale deg ut av den varme senga og de gode drømmene eller forferdelige marerittet.
Lenge leve klokka og dens tyranniske styre.