Tett opp mot 80 mennesker har uten grunn blitt revet fra oss på bare noen få timer. Like mange familier har fått oppleve noe jeg ikke ville ønsket for min verste fiende. De har mistet noe mer verdifullt enn hva som kan forestilles. En sønn/datter/mor/far har forsvunnet fra et familiebilde. De kan aldri bringes tilbake.
Jeg ville ikke syntes det var rart om noen hadde ønsket tiltaltes hode på et fat og gitt høylytt uttrykk for det. Samtidig er den innstillingen som vises fram i media en helt annen, og jeg er i øyeblikket veldig stolt over å være norsk. Men hva vil det si å være norsk? Når er man en nordmann?
Dette er noe som kan filosoferes over og diskuteres i det lange og det breie. Jeg mener at en person som er født i norge og/eller har norskt statsborgerskap skal kunne kalle seg norsk. Gjerne med et eller annet tillegg, men de skal kunne oppfattes som norske. Punktum finale.
Det sies at angrep er beste forsvar og ut fra det som har kommet fram i media, er det det som kan ha skjedd, slik jeg tolker det. Den tiltalte skal ha gjort gjerningene sine fordi han fryktet en islamisering av den norske staten og innflytelsen den økte innvandringen har gitt oss. Jeg er på ingen måte enig med han og hans metoder er forkastelige. Tiltalte er etter min mening en feig rotte som frykter for hendelser som aldri i verden vil komme til å skje. Han kan komme til å bli tiltalt for ugjerninger mot menneskeheten, og risikerer 30 års forvaring. Tiltalte er per dags dato i 30-årene, noe som tilsier at han er noen og 60 når han kommer ut, om han noensinne gjør det. Nesten halvparten av livet hans kommer han til å ha tilbrakt bak murene. Kommer han noensinne ut, vil det ikke være mange som vil ønske å ansette ham. Sosialpengene er det eneste han vil ha som mulighet, og Jeg vil tro svært få vil ønske noe særlig kontakt med ham. Ensom og venneløs vil han vandre heden, og jeg tror neppe at det kommer til å være mange som vil være i begravelsen.
Jeg skrev i et tidligre innlegg at vi alle har ihvertfall noen som er glad i oss og som bryr seg om oss. Men i dette tilfelle vil jeg tvile på det. Selv faren til tiltalte har gått ut i media og sagt at han er uvelkommen heretter. En trist skjebne, men ikke mer enn hva som er rettferdig for handlingene som er gjort.
Bildene som har rullet på skjermen de siste dagene har vært gripende. I går var det mange fakkeltog og det ble holdt et minutts stillhet flere ganger. Det var imponerende å se hele rådhusplassen pluss sidegater og mange andre steder i hele landet fylt til randen av mennesker som ville vise at de ikke vil finne seg i at noen tramper på den friheten og freden som til nå har eksistert i Norge. Den rungende protesten kan bare sammenlignes med torden. For selv om det er stille, er stillheten rungende i seg selv.
Flere utenlandske medier har påpekt at våre demonstrasjonsmetoder og tankegang er helt unik. Ingen som åpenlyst ønsker en blodig hevn. Ingen som vil begrense friheten til å tale. Vi ønsker tvert om mer frihet til å tale. Mindre mulighet til å skade. Det norske politiske systemet ble rammet, men det blir pleiet og vernet om, fordi vi ønsker et samfunn basert på politikk og lovmessighet.
Mens jeg var ute og kjørte i dag, så jeg at noen hadde tagget på et busskur. Et hakekors i en rød sirkel og med et rødt kryss over. "Nei til mer rasisme" stod det under, med store bokstaver. Jeg har vanligvis ikke så mye til overs for tagging, men akkurat den kan få stå. Ihvertfall til jeg får tatt bilde av den og får den på nettet. Dette er en protestform som jeg mener er helt akseptabelt. Det blir ikke brent noen flagg. Det blir ikke skadet noen. Ingen biler blir brent og ingen roper rasende. For vi hørte på de som holder apeller. Lederne våre som formulerte det mange av oss mener.
Det er i mitt syn riktig av oss at vi viser vår motstand på en sånn måte. Vi viser at vi ikke er så redde at vi må ty til vold for å si det vi mener. Jeg vil også, med fare for å tråkke enkeltindivider på tærne at vi viser at vi er bedre enn dem vi demonstrerer mot. Tyr vi til samme eller grovere midler som våre motstrandere, er vi like elendige som dem. Da har motstanderen vunnet, og oppnådd det de ville. Slik det er nå, kan vi ikke la den tiltalte få vinne. Demonstrasjonene de siste dagene har vist at vi er sterkere og kan vinne dette.
Jeg vil som mange andre sitere AUF-medlemmet som sa at "hvis en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan vise". Smart sagt, og i går fylte vi gatene med kjærlighet.
Jeg vil avslutte litt metaforisk med noen visdomsord. Jeg tror neppe de døde bryr seg om hevn, og øye for øye og tann for tann gir bare blinde mennesker uten tenner.
Snart skinner sola, men ting blir aldri helt som det var for de som har mistet mest. Vi sees ved neste hendelse.
