Veit ikke om det høres ut som om jeg klager eller er glad, men er vel litt av begge deler. Det hadde vært greit med litt lenger vinter og større muligheter for en skitur i ny og ne. Men skal sies at jeg fikk en veldig fin tur til Rauland i Telemark med klassen i Februar.
Utsikt over området i Rauland vi var i. Utrolig flott sted med mye interessant historie.
Men været er det ikke stort å gjøre med og jeg skal ærlig innrømme at det er litt godt å slippe ut av store, tunge støvler og tette klær. Også er det veldig greit å se at det er andre som også kommer ut av vinterdrakta. Det med vår kan kanskje brukes som en metafor for min del. For denne våren har det virkelig vært en ny vår for min del også. Rett etter juleeksamenene sa jeg takk og farvel til lærerstudiet og valgte å ta et halvt år med utendørsstudier. Kjempespennende fag og skal tro vi gjør mye rart. Alt fra å hjelpe til som frivillige med å lage vikingskip:
til å se hvor lang tid forskjellig avfall trenger på å råtne:
(Disse druene har ligget i jorda i ca. en uke.)
Til å se på statuer og andre kunstinstallasjoner:
I tillegg er det mye annet som skjer utenom skolen om dagen også.Særlig har dette opplegget tatt mye av tida de siste månedene:
En studentrevy er ikke så annerledes enn en russerevy, eller revyer generelt. Men du verden som det kan ta av når man blander sammen ting. Når navnet er så langt, er det også fordi vi har brukt mye rart til inspirasjon. For eksempel 71 grader nord, Ingen grenser og nissene over skog og hei. Kjenner at jeg gleder meg veldig til den oppsetningen her. Gleder meg til å gjøre noe nesten nytt for meg. Og med alt det sprøe som er planlagt ligger dette an til å bli en bra en.
Men vi slipper ikke unna nyhetsverdenen i dette innlegget heller. For et år siden begynte det som ble referert til som "Den arabiske våren"- demokratiseringen av flere arabiske land. Mye ble gjort mange steder, men i enkelte land er det fortsatt krøkete for de som ønsker demokrati. Særlig i Syria er det på grensa til full borgerkrig. Jeg skrev for cirka et år siden at ting begynte å skje i Syria, men siden da er det stort sett opposisjonen som har fått lide, og det er fortsatt den samme lederen som sitter ved makta. Jeg kan ikke se for meg alt som foregår der i dette øyeblikk, men det kan ikke være pent.
Historien har en merkelig tendens til å gjenta seg, og nok en gang har mange familier mistet sine på en gang. Denne gangen var det en busslast med barn som kolliderte med en tunnel. Min dypeste medfølelse til de som mistet slekt og venner i ulykken.
Vel, det var alt jeg rakk for denne gang. I morgen er det på'n igjen med revyøvelser. Forestillingene går førstkommende fredag kl. 20 og lørdag kl. 18. Hadet så lenge.
