For første gang siden russetreffet på Lillehammer i starten av Mai har det begynt å ramle ned noe hvitt, luftig stoff som vanligvis kalles for snø. Og jeg har ennå til gode å høre et nøytralt utsagn når det gjelder snø. Enten elsker man den uansett når den kommer, eller så hater man det minste lille snøfnugg, sånn for å sette det litt på spissen. Jeg tilhører vel delvis den første gruppa, som elsker snøen. Må si jeg ser fram til at det blir såpass mye at det er mulig å kunne bruke den til noe mer enn snøballer, selv om det også er moro. Men det er allikevel en annen stemning når snøen kommer. Det blir liksom litt lysere ute, når det er hvitt og ikke svart på bakken, selv om det er natta.
Må si jeg likte vinteren i fjor. Da tok det tid før snøen la seg, kom vel rett før jul, men da den først kom, så ble den til rett etter påske for de som bor litt nord for vår kjære hovedstad. Vi slapp å få mange perioder med glatt og holke, noe som jo er en fordel.  
Jeg skjønner at det irriterer folk at det må gjøres litt mer før man kan dra på jobb/skole/alt annet, særlig når det i øyeblikket er 20 grader i Madrid. Stakkars Rosenborg B.K. får nok et kuldesjokk når de kommer hjem derfra. Men samtidig er det kanskje ikke nødvendig å klage så mye som vi har en tendens til om dagen? Greit nok at det er første gang hvert år, men det burde vel ikke vært noen overraskelse at det kommer en snøbyge på østlandet, når det blir varsla en uke i forveien mens vi får rapporter om snø på vei sørover fra Nord-Norge.
At snø hører med til jul, er ganske opplagt. Marsipan er også ganske selvskreven hos mange i advent og juletida. Man kan jo forsåvidt si at begge deler kommer litt tidlig når de kommer i Oktober, og i år var marsipanen faktisk tidligre ute enn snøen. Er spent på hvor mye av det som ligger nå som overlever de neste par dagene. God Oktoberjul, sier jeg bare.