Helg

Så var endelig fredag her, og siste arbeidsdag i uka gjennomført. Endelig er helga kommet og vi kan slappe av. Men hva vil det egentlig si å slappe av? Sitte på baken i sofaen og ikke gjøre noe som helst, eller kanskje dra til fjells en tur? Jeg er fristet til å si at å slappe av er å gjøre noe annet enn hva man gjør til vanlig. Er man sekretær eller kontorarbeider som sitter og skriver hele dagen, så er det kanskje jogging som er den optimale formen for avslapping. Er man derimot havnearbeider, så er kanskje det å sette seg ned og se en film el.l. en god måte å slappe av på. Alt kommer helt an på individet og dets form for hverdag. Må si jeg gleder meg til denne helgen. I kveld tenkte jeg å se en film eller to her hjemme, og i morgen er det Halloween. Da er det kostymefest med klassen.
Men hvorfor i all verden feirer vi halloween? det har jo aldri vært noen stor begivenhet her i Norge tidligre? Javel, det er siste dagen med sommertid, men det har jo ikke vært noe stort poeng i Norge tidligre tider. Det er først og fremst fra USA vi kjenner skikken, men den kom egentlig fra kelterne eller romerne. Høytiden skulle først og fremst takke de høyere makter for god avling, og etterhvert fikk den navnet "Alle helgensaften" av kirken. På engelsk "all hallows eve", som etterhvert ble forkorta til Halloween. Alt dette i følge Wikipedia. Tradisjonelt ikke en helt pålitelig kilde, men de har kommet seg en del de seinere årene. Men altså, hvorfor har det blitt så populært i Norge? Jeg har en sterk mistanke om at vi må helt tilbake til etterkrigstida for å finne ut det. Ettersom tradisjonen først og fremst er kjent fra USA, er det naturlig å tenke seg at det er der vi har det fra. Som de fleste vet, fikk USA en stor innflytelse på verden under den kalde krigen, og da kommunistveldet brøt sammen tidlig på nittitallet fikk USA bare enda mer makt. Jeg mener at det er takket være globaliseringen(amerikaniseringen?) at vi kan tillate oss å kaste bort penger på nok en heidundrende fest på høsten. Samtidig får vi jo to muligheter til å kle oss ut i året, den andre er Karnevalet rundt påsketider. 
Da tar vi helga, og gleder oss til å ha to dager uten arbeid.    

Klokka har ringt

Det er i grunnen rart hvor styrt av klokka vi mennesker har blitt, istedet for å følge lyset og dets tidsspekter. Det skal ikke lenger være gjort "i løpet av ettermiddagen". Nå er det "før kl.16.00 presis". I følge min tidligre engelsklærer, så vidt jeg husker, var noe av problemet med forhandlingene mellom bosetterne og indianerne i cowboytida faktisk det med tidsperspektivet. Den hvite mann tenkte dato og timer, mens Store høvding tenkte årstider og døgnrytmen. Alt gikk i sirkel, døgnet, årstidene og årene var liksom aldri noe nytt, bare det samme om igjen.
Så, hvorfor er vi så opptatt av å være så pinlig nøyaktige? For det er et høyt tempo hverdagen består av for en del av oss. Og for den som skal ha en lederfunksjon er det enda viktigere å være på rett sted til rett tid. Jeg er så heldig å være lærerstudent, og her om dagen klarte jeg å glemme å slå på vekkerklokka kvelden i forveien. På toppen av kransekaka skjedde dette mens jeg var i praksisperiode. Resultatet var at jeg våknet fem minutter før første timen jeg skulle være med å undervise den dagen skulle begynne. Ikke et sjakktrekk, og det blir nok en stund til jeg finnner på noe sånt igjen. Heldigvis er rektor en sånn arbeidsgiver som skjønner at slikt skjer, eller i hvertfall gir inntrykk av det når du halvt død av skrekk ringer og sier ifra at du blir sein. De andre praksisstudentene og lærerne jeg snakket med det om var også veldig forståelsesfulle, og må nok påstå at jeg er veldig heldig som har havnet på en så fin praksisplass. Da er det vel bare for meg å vise meg tålmodigheten verdig, og huske å slå på vekkerklokka resten av perioden.
Men selv om klokka har ringt, morran e grå, så er det du selv som må vite at du må opp og på jobb, og faktisk klare å hale deg ut av den varme senga og de gode drømmene eller forferdelige marerittet.
Lenge leve klokka og dens tyranniske styre.

For første gang siden russetreffet på Lillehammer i starten av Mai har det begynt å ramle ned noe hvitt, luftig stoff som vanligvis kalles for snø. Og jeg har ennå til gode å høre et nøytralt utsagn når det gjelder snø. Enten elsker man den uansett når den kommer, eller så hater man det minste lille snøfnugg, sånn for å sette det litt på spissen. Jeg tilhører vel delvis den første gruppa, som elsker snøen. Må si jeg ser fram til at det blir såpass mye at det er mulig å kunne bruke den til noe mer enn snøballer, selv om det også er moro. Men det er allikevel en annen stemning når snøen kommer. Det blir liksom litt lysere ute, når det er hvitt og ikke svart på bakken, selv om det er natta.
Må si jeg likte vinteren i fjor. Da tok det tid før snøen la seg, kom vel rett før jul, men da den først kom, så ble den til rett etter påske for de som bor litt nord for vår kjære hovedstad. Vi slapp å få mange perioder med glatt og holke, noe som jo er en fordel.  
Jeg skjønner at det irriterer folk at det må gjøres litt mer før man kan dra på jobb/skole/alt annet, særlig når det i øyeblikket er 20 grader i Madrid. Stakkars Rosenborg B.K. får nok et kuldesjokk når de kommer hjem derfra. Men samtidig er det kanskje ikke nødvendig å klage så mye som vi har en tendens til om dagen? Greit nok at det er første gang hvert år, men det burde vel ikke vært noen overraskelse at det kommer en snøbyge på østlandet, når det blir varsla en uke i forveien mens vi får rapporter om snø på vei sørover fra Nord-Norge.
At snø hører med til jul, er ganske opplagt. Marsipan er også ganske selvskreven hos mange i advent og juletida. Man kan jo forsåvidt si at begge deler kommer litt tidlig når de kommer i Oktober, og i år var marsipanen faktisk tidligre ute enn snøen. Er spent på hvor mye av det som ligger nå som overlever de neste par dagene. God Oktoberjul, sier jeg bare.

Skattelistene

Legger merke til at skattelistene er kommet nå, slik at vi kan finne ut en del om økonomien til de rundt oss. Jeg vil gjerne komme med litt tanker rundt det. Nå har ikke jeg sett så grundig på fenomenet, men så en avisoverskrift som sa noe om at vi er i klasse for oss selv når det kommer til åpenhet om økonomien vår. Men jeg synes kanskje ikke vi skulle ha den muligheten. Greit nok at de aller, aller fleste bare har "rent mel" i posen, men det er allikevel litt flaut å komme på jobben og få slengt i trynet at "jeg så du tjente godt i fjor, Pettersen. Hvor fikk du alle de penga fra?" Det kan også tenkes at det er andre som ikke tjente så bra som man skulle tro, og da er det jo litt flaut at alle kan se det. Jeg skjønner det veldig godt hvis man ikke liker publiseringene av skattelista, selv om det jo er spennende å se hva våre nære og kjære tjener. For ikke å snakke om hva drittsekkene vi hater tjener, slik at de kan mobbes enda mer. Alt i alt synes jeg kanskje skatteinnbetalingen er et anliggende mellom staten og privatpersonen, og ikke noe for offentligheten.

Vel, nok om det. Må si jeg er svært overveldet av all responsen. Hele 50 stk har vært innom og sett innnen de første 24 timer. Det er jomen ikke dårlig.

Første innlegg

Hei
Da er min første ordentlige blogg oppe og går. Må si jeg er litt spent. Her kommer jeg til å skrive om hva jeg nå måtte finne på og si noe om hva jeg gjør når det skjer noe interessant. Hvis jeg kan få meg et eget kamera med overføringsmuligheter til pc, kommer det sikkert noen bilder her etterhvert også.
Håper dere kommer til å like den.