Tro i krig og fred

I dag har jeg egentlig mye å gjøre hva angår skoleprosjekter etc, men synes allikevel at jeg kan tillate meg å stoppe opp litt og tenke litt akkurat i dag. For i dag er det ti år siden Benjamin Hermansen ble drept på Holmlia i Oslo. Han rakk bare å bli seksten år gammel. Drapet var rasistisk motivert, og samtlige av de tiltalte i saken ble dømt. Drapet vagte stor oppstandelse, både i media og på gata, og mange fakkeltog ble arrangert. I et av togene, det i Oslo, var det hele 40 000 deltakere i følge Aftenpostens nettutgave.
    

Bildet er hentet fra Aftenposten.no

Jeg synes det er et godt tegn at så mange tok avstand fra det, og at det engasjerte så mange. Særlig med tanke på at vi stadig hører mer og mer om rastistiske holdninger i Europa, og også i Norge. Det er ikke lengre siden enn i fjor høst at det foregikk en del skummelt i Sverige også, noe som viser at vi aldri kan vinne krigen helt, men vi kan fortsette å kjempe imot slike holdninger. Bare det at noen sier imot dem, er et bidrag, og om mange nok står imot, slik det ble gjort etter drapet på Benjamin, vil de som ødelegger f ellesskapet her på jorda aldri vinne.  Dessuten tar de feil. Det er faktisk ikke vi med europeisk avstamning som er den reneste rasen. Forskning viser at alle menneskeslag i verden, bortsett fra de av AFRIKANSK opprinnelse, har en andel av Neandertalermenneske i seg. Det visste man ikke på 20- og 30-tallet, og jeg tviler også på at de som har meninger om at andre folkeslag er mindreverdige heller ikke vet det.

Men hva med motsatt rasisme? Her i Norge har vi vært vant med at det er oss bleikfjes som er rasistiske. Men hva om det er motsatte holdninger også? at folk med litt mer farge i huden mener at de er best? De som har aller mest farge på kroppen kan jo faktisk banke i bordet med at de ikke har neandertalerblod i kroppen, men har rett til det? Kanskje mener de det fordi vi mener det samme om oss? Eller som Katie Melua synger i sangen "Spider's web", if a black man is raceist, is it okay, if a white man's racism made him that way? Det er et tankekors.

Det er ikke bare hudfargen det går på bestandig, heller. Stadig oftere og stadig yngre folk hører jeg bruke "jøde" som et skjellsord. "Jævla jøde" er noe som ofte går igjen. Når jeg konfronterer de som sier det, er unnskyldingen alltid den samme: "det er jo bare noe man sier". Jeg må si at jeg blir opprørt, for veien derfra til rasist er særdeles kort.

Religioner spottes, fremmes som den beste, markedsføres og svertes. Så hva skal man tro på? De går jo alle til krig mot hverandre og hevder de har gud på sin side. At de gjør det på hans befaling. Men har de rett? 

Jeg tror at det ikke er så viktig HVA man tror på, bare man har noe å tro på når ting blir for hardt for en. Om det så er en gud eller en god skjebne eller hva det måtte være, så er ikke det så viktig, bare man tror på noe godt som forener menneskene rundt en, uavhengig av utseende og tro, så er det det viktigste. 

Lenge leve troen, håpet og kjærligheten blandt menneskene.