Ord og tall blir musikk

Heisann, nå har det visst gått et par uker siden sist. Kanskje på tide å kikke innom igjen.
Denne uka her har vært en av de virkelig gode. Etter marerittuka med halv seks som revelje var det ganske komfortabelt å bli liggende helt til halv 8 hver morgen. De to første dagene den uka her hadde vi om den første leseopplæringen. Særdeles spennende, og som ordtaket sier, man lærer så lenge man lever/har elever. Var en del ting der man ikke er klar over i det daglige som man må være obs på når man lærer bort. Og nå blir det nok litt lettere å henge med i norsktimen, for nå får vi noe vi faktisk kan bruke direkte i undervisningen. Utrolig motiverende etter en tung høst med stort sett bare grammatikk på et nivå som en svært liten andel av våre egne elever kommer til å komme utfor.

De resterende dagene har også vært artige. Da har det vært matte. Men hva har en melkekartong med pålimt papir med matteundervisning på en høyskole å gjøre? Jo, det skal jeg si deg. Temaet for den uka her var brøk, og melkekartonger er fine til å vise brøker som mengde.
En taustump er kjekk til å vise brøk som lengde og en gjeng kosebamser viser antall. Som en mattelærer jeg var på kurs med i høstferien sa det: "Egentlig er alt rundt oss brøker". Ja, ja. Er nå ikke helt sikker på om jeg støtter ham der, men det er nå så.

Nå på vårparten, som resten av året, er det ting som kommer om igjen og om igjen. Mange av de tingene er ikke oppe i de store mediene heller, men en ting som faktisk er like fremtredende hvert år er MGP/ESC. Melodi Grand Prix. Nrks bidrag til den europeiske konkurransen. Men hvem er det egentlig som bestemmer hvem som skal være med og hvem som skal skrive sangene? Og hvilke kriterier bedømmer de utfra? Skulle vært moro å visst. Jeg husker jeg så på da Rybak vant i Oslo Spektrum for to år siden. Var nesten ikke moro å se på, for han utklasset alt og alle. Og det samme gjorde han i Moskva. Ingen hadde sjangs på å slå'n. Låta var jo bra den, og den er av den typen som lett fester seg på hjernen og blir værende der til du blir klin gæern. Men i lengden er den litt slitsom, og før eller siden måtte den jo komme ned fra hitlistene, den også.
Forhåpningene var skyhøye da vi skulle arrangere hele sulamitten på hjemmebane i fjor. Ville vi vinne igjen? Dessverre ble det en flopp, og regnskapet og hvem som skulle betale hva ble diskutert ganske heftig. I tillegg hoppet det en gæern spanjol kjent som Jimmy Jump opp på scena midt under selve finalen. Veldig festlig, gitt...
Det var Tyskland som stakk av seieren og skal arrangere sirkuset i år, men på et tidspunktet viste det seg at det ikke var en av deltakerne, men pauseunderholdningen det ble søkt mest på på internettet. Pauseinnslaget var det Madcon som stod for med et filma dansenummer i diverse byer rundtom i Europa. Skarp idè etter det bassengopplegget som var i Moskva i 2009, og for en konge sang. Jeg hørte vel den tyske vinnersangen en gang tror jeg, men "Glow", som pausesangen het, har surra og gått i hodet mitt med jevne mellomrom siden i fjor.
Som nevnt tidligre koster et arrangement som dette ikke en ubetydelig sum for produsentene, NRK og Dinamo Story, som har vært med de siste årene. Nrk får mye av penga sine fra tvlisensen som vi betaler hvert år. Da det ble klart at vi ville få ansvar for det internasjonale arrangementet i tillegg til det norske, ble det så vidt jeg husker snakket litt i media om å heve tvlisensen for å sørge for å få endene til å møtes. Håper virkelig ikke det ble noe av, men samtidig hater jeg å få reklamepauser akkurat der i filmen hvor det mest spennende skjer, som på f.eks. tv3 eller andre lisensfrie kanaler. Så da er det jo bare å punge ut.    

Hva det koster i kroner og ører er så sin sak. Men hva sitter man igjen med etterpå? Rent kulturelt? Er MGP virkelig noe som burde fortsettes med? Er dette noe som kan være en inspirasjon til å drive med sang/musikk/dans istedet for å drive rundt og gjøre ingenting? Jeg tenker litt på slikt fordi jeg, i øyeblikket som turleder, og i fremtiden som lærer, har kontakt med barn som kan påvirkes til å lage seg et liv et annet sted enn på gata. Men skal de få til det, må vi som er voksne, også de voksne i media, være gode idoler for ungene.
Når det gjelder MGP, er jeg i utgangspunktet positiv, alternativene tatt i betraktning. Som nevnt i tidligre innlegg har jeg ikke mye til overs for realityprogrammer, 71 grader nord inkludert. Nå tror jeg ikke at Nrk ville finne på å lage noe sånt, men man vet jo aldri. Men så var det dette med sceneantrekk, da. Der har det vært mye pepper i mange år, sikkert helt fra starten. Særlig har flere av kvinnene stadig blitt skjelt ut for å ha for lite klær eller for utfordrende klær på seg mens de opptrer. Sexfiksering er noe som går igjen til den store gullmedalje hvert år. Og da kan man jo starte å diskutere om deltakerne er gode rollemodeller for barn av sine respektive kjønn, for også gutta får litt pepper for antrekkene sine med jevne mellomrom. Bør MGP fortsette? Tja... time vil show, som Rudolf Blodstrupmoen sa det. I mellomtiden kan vi jo diskutere det litt på diverse blogger. Vi snx :)