våren

Og så var endelig våren her. Varmt har det blitt, snøen er borte og nesten alt virker som det er fryd og gammen. Nesten. Siden sist jeg skrev har det skjedd kolossale ting rundt i verden. Mange japanske familier ble sterkt reduserte eller utslettet under tsunamien som rammet dem. Og det ødelagte atomkraftverket i Fukushima henger fortsatt over samfunnet som en svart skygge. Samtidig går liv tapt andre steder i verden fordi vi krangler om politikk. I libya har motstanderne til Gadaffi kjempet, selv om de er langt underlegne Gadaffis stridsvåpen og leiesoldater. Selv om de får luftstøtte fra NATO nå, kan det tenkes at hjelpen kom for sent. Interessant at også Sverige er med, ettersom dette er første gang på flere tiår at de har gått aktivt inn i en konflikt. Det skjer visst et og annet i Elfenbenskysten også, og der er FN-styrker i sving for å styrte diktatoren. Rart hvordan FN, som egentlig ikke har mandat til å gå inn i en intern konflikt plutselig bidrar allikevel.

Man kan si at for mange av oss er verden slik som dette. Sol fra nesten skyfri himmel, men med noen få, tynne skyer. Vi har det stort sett bra, men vi har noen bitte små problemer sammenlignet med det som er ute i den store verden.
Det er som kjent vår nå, og jeg skjønner ikke hvordan det har seg, men jeg kan gå hele vintern nesten uten å være syk. Men i det våren kommer og snøen forsvinner, da kan jeg garantere at jeg blir liggende flatt ut ihvertfall en gang. Denne våren har jeg klart to, dette er andre helga på rad. Håper det holder nå.
Vi nærmer oss midten av april, og da er det klart for noe av det mest særnorske som fins. nemlig russen. Jeg var russ i fjor og det var mange morsomme opplevelser, med konsertene på Landstreffet på Lillehammer og natt til 17. Mai som høydepunktene. Vi var så heldige at vi hadde et område langt vekk fra bebyggelse hvor vi kunne ha festene våre, derfor ble det også bemerket at vi hadde vært svært stille til russ å være.
Russeknutene er en artig sak, men hvilken funksjon har de? Jeg vil tro de er til for å motivere oss til å teste våre egne grenser for hva vi tør å gjøre. Den mest utfordrende knuta jeg tok, var nok å bade før første mai. Ingen stor sak, men for en som ikke akkurat er noen badeengel var det allikevel litt av en utfordring. Det er selvsagt enkelte som er av den litt mer utfordrende og kanskje direkte slemme typen, men av de mer morsomme var vel "sitte under pulten en skoletime" den artigste. Ettersom hele klassen gjorde det samtidig fikk vi til og med med oss læreren vår på det samme. Da fikk vi også en praktisk tilnærming til Buddhismen.
Men det er et år siden alt. Rart å tenke på. Blir moro å se om russen her er noe det samme som var hjemme? Nå går ihvertfall våren til skole, skole og skole. Og med våren kommer eksamener. Blir skummelt med tanke på at jeg såvidt redda skinnet til jul.  Bare å brette opp ermene her.
Slenger på et par bilder til jeg tok tidligre i dag.