Det mest iøyefallende er all pompen og prakten. Soldater i uniformer fulle av medaljer og ordner, kvinner i nydlige kjoler og merklige hatter og prester i kapper og enda rarere hatter. Gammeldags musikk og mer moderne, gitt av de som ansees som de beste til enhver tid.
Men det er noe annet som gjelder mange av de konglige bryllupene av nyere dato. De norske for en del år tilbake er også prakteksempler på det jeg vil fram til. Nemlig at kongefamiliene har blitt nærmere knyttet til folket. Mange av de konglige som gifter seg, gifter seg ikke lengre med andre konglige fra andre land, men med ikke-adlige fra deres eget samfunn. Mange av oss har vel en eller flere ganger ønsket at vi kunne vært en prins eller prinsesse da vi enda var barn. For noen ganske få blir den drømmen virkelig. Det er bare at de ikke nødvendigvis husker drømmen når det skjer.
Så hva har dette å si for oss på gata? Det som er interessant, er at vi de siste månedene har fått et større dypdykk inn i personen Kate Middleton. Det ble sagt at hun ble mobbet som ung. Hvilken betydning har det å si for de som får høre om det i media? Det kan ha all verden å si. Det viser at en som blir presset ned, fortsatt kan reise seg høyere enn de som presser nedover, om han eller hun bare står i mot presset. Det er dessverre ikke uvanlig at det blir mobbet i samfunnet. Tvert om er det ganske vanlig. Men historier om fremstående personer i samfunnet som har kjempet seg vei fram i lyset gir de som ikke tror en mulighet til å tro at det umulige er mulig. Veit det høres klisjè ut, men det er slik jeg ser det. Det gir håp for mange, fordi de ser at det nytter å stå imot, selv når de har det som verst.
Man kan si at jeg er en som liker virkelighetsflukter. Liker det å drømme meg vekk. En annen prominent karakter som sikkert har gitt mange flere enn meg til å ta slike virkelighetsflukter, er karakteren James Bond. Med et arsenal av fantastiske våpen og redskaper pluss minst ei knallfin dame på begge sider av konflikten i episoden drar han ut på livsfarlige eventyr. Hvilken betydning har en karakter som Bond for en vanlig gutt eller mann? Hvorfor ser man opp til ham? Er det damene? spenningen? våpnene? Sannsynligvis er det nok alle tre pluss litt til. JB er en sterk karakter som går gjennom mye for å fullføre oppdraget sitt og få den premien som venter ham. Noen som kan gi ham noe han mangler. Glem de han lå med underveis. De var bare for å klare å fortsette. Den som kommer på slutten, er den som ikke bare gir sexen, men også en varme og nærhet han har manglet oppgjennom oppveksten og er desperat etter. Vi liker han fordi han er sterk nok til å ikke gi opp, selv om det ser mørkt ut. Men så har han nok mer muskler og en glattere tunge enn mange av oss vanlige kan hevde å ha. Det er en annen grunn til at vi ser opp til han. Han er noe vi andre bare kan prøve å strekke oss etter. Ikke noe vi kan bli.
Så hva skal til for at vi skal håpe på framgang? Vi må ha en grunn til å tro på det. Vi trenger en bekreftelse på at det er mulig å håpe. Historier som livene til Mette-Marit og Kate pluss fantasiene som ble til James Bond gir oss en mulighet til å tro at det umulige er mulig og at det er lov å håpe. Men uten sånne og bekreftelser på hva vi gjør fra de rundt oss, er håp bare en illusjon.
Slenger på et par bilder fra påskeferien. Den ble tilbrakt på Finse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar